Pikselbinning / desimering (hopping over piksler) / gamma og digital forskyvning forklart

Pikselbinning brukes for å øke lysfølsomheten og redusere bildeoppløsningen.
Desimering, også kjent som pikselhopping, brukes for å redusere bildeoppløsningen uten å endre størrelsen på synsfeltet.

Pikselbinning brukes til å øke lysfølsomheten og redusere bildeoppløsningen. Når kameraet settes i pikselbinningsmodus, slås flere piksler sammen for å danne ett større pikselområde som dermed samler mer lys. Ved opptak av objekter i bevegelse kan du i binningsmodus redusere eksponeringen for å unngå bevegelsesuskarphet. Du kan dessuten ta bedre bilder i mørke omgivelser.

Kameraets pikselbinningsmodus reduserer den effektive oppløsningen til kamerasensoren, ettersom den kombinerer dataene fra flere piksler til 1. Ved bruk av 2x binning kombinerer du 2x2 piksler til 1 piksel. Oppløsningen reduseres med en faktor på 4. Ved bruk av 4x binning kombinerer du 4x4 piksler til 1 piksel. Oppløsningen reduseres med en faktor på 16. Som eksempel bruker vi et 12MP-kamera. Kameraet har en oppløsning på 4096x3000 piksler.

Ettersom FPGA-en (prosessoren) i kameraet fortsatt må lese alle piksler fra bildesensoren før piksler kombineres, ser vi ingen økning i bildefrekvensen. Enkelte bildesensorer har imidlertid innebygd binning-funksjon, og i slike tilfeller kan du se en økning i bildefrekvensen. 

Når vi ønsker å ha et bestemt antall piksler per mm, må vi vurdere om vi dekker dette området med full sensoroppløsning eller med den nye reduserte (binnede) oppløsningen.

Eksempel: Hvis området vårt er 1000*750 mm uten binning, kan vi dekke det med full sensoroppløsning, for eksempel 4096*3000. Hvis vi gjør dette i binning-modus (4), dekker vi det med 1024*750 piksler. I den første situasjonen har vi 4x flere piksler per mm oppløsning, mens vi i det andre tilfellet har 4x mer lys per piksel, men 4x færre piksler per mm.

Kamerafunksjonen «Gamma» kan brukes på våre avanserte kameramodeller og brukes ofte til å forbedre lysstyrken i bildene for skjermen du viser bildene på. Gammakorreksjon er en ikke-lineær tilpasning som anvendes på hver piksel i et bilde. Den brukes hovedsakelig til å konvertere den lineære oppfatningen til en kamerasensor til den ikke-lineære oppfatningen til øynene våre. En funksjon anvendes på hver piksel i et bilde, der den korrigerer gråtoneverdien. Det finnes tre ulike måter gammaverdien kan påvirke bildets lysstyrke på:

• Gamma < 1, bildet blir lysere
• Gamma = 1, bildet forblir uendret
• Gamma > 1, bildet blir mørkere

For å endre gammaverdien må du først aktivere gammakorreksjon, og deretter angi «GammaValue» til en verdi mellom 0 og 4 for å endre lysstyrken.

Hvis du aktiverer gammakorreksjon og pikselformatet er satt til 10-bit eller 12-bit, vil noe bildeinformasjon gå tapt. Hvis gammafunksjonen er nødvendig uten tap av bildeinformasjon, bør du unngå å bruke denne funksjonen med 10-bit eller 12-bit pikselformat.

Vær oppmerksom på at ikke alle kameraer støtter denne funksjonen. For en liste over kameramodeller, se vår nedlastingsside.

Kamerafunksjonen «digital shift» kan brukes på våre avanserte kameramodeller og brukes ofte til å forbedre bildenes lysstyrke ved å øke lysstyrken til hver piksel individuelt ved å «forskyve» de binære verdiene mot venstre. Hvis den digitale forskyvningsverdien settes til n, resulterer dette i en logisk venstreforskyvning med n for alle pikselverdier. Dette medfører at hver pikselverdi multipliseres med 2n. Dette vil gi et lysere bilde, men vil også øke støyen.
Hvis den resulterende pikselverdien er større enn den maksimale verdien som er mulig for gjeldende pikselformat, settes den til maksimalverdien.